eksempel_enebolig
Differences
This shows you the differences between two versions of the page.
| Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision Next revision Both sides next revision | ||
|
eksempel_enebolig [2015/12/16 14:20] kjell [Dimensjonerende sommerforhold] |
eksempel_enebolig [2016/01/11 08:34] kjell [Evaluering mot byggeforskrifter] |
||
|---|---|---|---|
| Line 3: | Line 3: | ||
| En middels stor enebolig skal simuleres. I tillegg til evalueringen mot TEK og energimerking skal eneboligen også evalueres mot passivhuskriteriene. Potensiell energiproduksjon fra solcellepaneler skal også beregnes (for å se hvor mye som skal til for å komme ned mot et nullutslippshus). Byggested er Stavanger. | En middels stor enebolig skal simuleres. I tillegg til evalueringen mot TEK og energimerking skal eneboligen også evalueres mot passivhuskriteriene. Potensiell energiproduksjon fra solcellepaneler skal også beregnes (for å se hvor mye som skal til for å komme ned mot et nullutslippshus). Byggested er Stavanger. | ||
| - | {{enebolig:plantegning.png}} | + | {{enebolig:nord_ost.jpg?550}} |
| - | [[enebolig:eksemel_enebolig.zip|Last ned zippet SIMIEN-fil]] | + | //Konstruksjon sett fra Nord-Øst// |
| + | |||
| + | {{enebolig:sor_ost.jpg?550}} | ||
| + | |||
| + | //Konstruksjon sett fra Sør-Øst// | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:sor_vest.jpg?550}} | ||
| + | |||
| + | //Konstruksjon sett fra Sør-Vest// | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:nord_vest.jpg?550}} | ||
| + | |||
| + | //Konstruksjon sett fra Nord-Vest// | ||
| + | |||
| + | Det er to plan med et totalt oppvarmet bruksareal på 176 m<sup>2</sup>. Sokkeletasjen har tre vegger i mur på støpt plate. Frontveggen er i bindingsverk. 2. Etasje er i bindingsverk og har flat himling mot kaldt uinnredet loft. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:eksempel_enebolig.zip|Last ned zippet SIMIEN-fil}} | ||
| - | Det er to plan med et totalt oppvarmet bruksareal på 176 m<sup>2</sup>. | ||
| ===== Inndata ===== | ===== Inndata ===== | ||
| Line 363: | Line 378: | ||
| ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ==== Evaluering mot byggeforskrifter ==== | ||
| - | Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK15 (tallet indikerer hvilket å de ble introdusert). | + | Ved evaluering mot byggeforskrifter brukes det normerte (faste) verdier på en rekke områder. I dette tilfellet har vi holdt oss til de normerte verdiene for internlaster og oppvarming, det samme gjelder driftstidene. Forskjellen er klimadata, ved evaluering skal alltid klimadata for Oslo benyttes. SIMIEN kan evaluere mot tre ulike utgaver av byggeforskriftene: TEK07, TEK10, og TEK16 (tallet indikerer hvilket år de ble introdusert). |
| - | {{enebolig:evalsim1.png}} | + | {{enebolig:evalsim2.png}} |
| - | Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2015. | + | Velger å evaluere mot byggeforskriftene av 2016. |
| {{enebolig:evalsim_sammendrag.png}} | {{enebolig:evalsim_sammendrag.png}} | ||
| Line 475: | Line 490: | ||
| Når vi går tilbake til og kjører en ny sommersimulering ser vi at maksimaltemperaturen nå ligger på 26 <sup>o></sup>C. Det betyr at termisk inneklima blir tilfredsstillende dersom man oppnår ett luftskifte i timen med vinduslufting. | Når vi går tilbake til og kjører en ny sommersimulering ser vi at maksimaltemperaturen nå ligger på 26 <sup>o></sup>C. Det betyr at termisk inneklima blir tilfredsstillende dersom man oppnår ett luftskifte i timen med vinduslufting. | ||
| - | Det er verdt å merke seg at temperaturene vist i sommersimuleringen er et gjennomsnitt for hele bygningen. Vi kunne her fått bedre resultater dersom vi delte opp i soner. | + | Det er verdt å merke seg at temperaturene vist i sommersimuleringen er et gjennomsnitt for hele bygningen, i enkeltrom kan temperaturen være betydelig verre. Hvis målet er å gjøre en nøyaktig vurdering av inneklimaet bør det sones på romnivå. |
| ==== Dimensjonerende vinterforhold ==== | ==== Dimensjonerende vinterforhold ==== | ||
| + | Vintersimuleringen brukes oftest til å dimensjonere oppvarmingsanlegget. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim1.png}} | ||
| + | |||
| + | Standardoppsettet for vintersimuleringen er 3 døgn med dimensjonerende vinterforhold. Krysser også av for at det skal simuleres uten internlaster eller soltilskudd for å teste maksimum belastning på oppvarmingsanlegget. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim1.png}} | ||
| + | |||
| + | Man kan enten bruke egendefinerte data for dimensjonerende klimadata eller dimensjonerende klimadata for valgt klimasted (her er dette laveste registrerte 3-døgnsmiddel for Stavanger i perioder 1960-1990). | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim3.png}} | ||
| + | |||
| + | Sammendraget i resultatene viser at varmebatteriet er noe overdimensjonert, mens kapasiteten til romoppvarmingen er satt fornuftig. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim4.png}} | ||
| + | |||
| + | Grafen med temperaturer viser at både tilluftstemperaturen og romtemperaturen ligger på ønsket settpunkt. | ||
| + | |||
| + | {{enebolig:vintersim5.png}} | ||
| + | Lenger ned i resultatene finner vi kurven med effekter. Den viser som forventet at det er temperaturhevningen fra 19 til 21 <sup>o</sup>C som gir det største effektuttaket. Hvis man sløyfer temperatursenking eller tillater noe tid til temperaturheving vil man klare seg med en lavere effekt på romoppvarmingen. | ||
eksempel_enebolig.txt · Last modified: 2016/01/27 09:46 by kjell
Page Tools
Except where otherwise noted, content on this wiki is licensed under the following license: CC Attribution-Share Alike 4.0 International
