eksempel_kontor
Differences
This shows you the differences between two versions of the page.
| Both sides previous revision Previous revision Next revision | Previous revision | ||
|
eksempel_kontor [2015/12/04 14:13] kjell |
eksempel_kontor [2016/01/27 09:55] (current) kjell [Passivhusevaluering] |
||
|---|---|---|---|
| Line 3: | Line 3: | ||
| Et mindre kontorbygg med fire kontorer og et møterom skal simuleres. | Et mindre kontorbygg med fire kontorer og et møterom skal simuleres. | ||
| - | {{wiki:floorplan.jpg|Snittegning og romfordeling}} | + | {{wiki:floorplan.jpg?550}} |
| ^ Størrelse rom ^^ | ^ Størrelse rom ^^ | ||
| | Kontor 1 og 2 | 4.5 x 3.5 meter | | | Kontor 1 og 2 | 4.5 x 3.5 meter | | ||
| Line 462: | Line 462: | ||
| Standardverdiene for vintersimuleringen er satt opp for å simulere 3 driftsdøgn med dimensjonerende vinterforhold. Vi velger her å beholde dette oppsettet. | Standardverdiene for vintersimuleringen er satt opp for å simulere 3 driftsdøgn med dimensjonerende vinterforhold. Vi velger her å beholde dette oppsettet. | ||
| - | {{wiki:vintersim.png|Simuleringsdata}} | + | {{wiki:vintersim3.png|Simuleringsdata}} |
| Går derfor rett på //Start simulering// | Går derfor rett på //Start simulering// | ||
| Line 499: | Line 499: | ||
| Levert energi til bygningen er lavere enn netto energibehov pga. varmepumpen. | Levert energi til bygningen er lavere enn netto energibehov pga. varmepumpen. | ||
| - | {{wiki:levert_energi.png}} | + | {{wiki:levert_energi6.png}} |
| Litt lenger ned finner vi et varmetapsbudsjett som viser fordelingen av varmetapet i bygningen. | Litt lenger ned finner vi et varmetapsbudsjett som viser fordelingen av varmetapet i bygningen. | ||
| Line 518: | Line 518: | ||
| * Faste settpunkttemperaturer for oppvarmingsanlegget | * Faste settpunkttemperaturer for oppvarmingsanlegget | ||
| - | Vi er i en overgangsfase mellom forskriftene som kom i 2010 (TEK10) og 2015 (TEK15), vi velger her først å evaluere mot forskriftene fra 2010. | + | Vi er i en overgangsfase mellom forskriftene som kom i 2010 (TEK10) og 2016 (TEK16), vi velger her først å evaluere mot forskriftene fra 2010. |
| SIMIEN setter de fleste verdier automatisk ved evaluering, et unntak er der det er innstallert automatisk styring av belysningen (tilstedeværelse og/eller dagslys). Her kan det legges inn en annen redusert effekt. Dette er ikke aktuelt her. | SIMIEN setter de fleste verdier automatisk ved evaluering, et unntak er der det er innstallert automatisk styring av belysningen (tilstedeværelse og/eller dagslys). Her kan det legges inn en annen redusert effekt. Dette er ikke aktuelt her. | ||
| - | {{wiki:evaluering.png|Evaluering}} | + | {{eval_sim.png}} |
| Ved evaluering skal det presenteres en tabell med et sammendrag av inndataverdiene som er brukt i bygningsbeskrivelsen. Hver enkelt verdi i sammendraget skal dokumenteres med referanser til hvor verdien er hentet fra (tegninger, datablad produsenter, standarder). | Ved evaluering skal det presenteres en tabell med et sammendrag av inndataverdiene som er brukt i bygningsbeskrivelsen. Hver enkelt verdi i sammendraget skal dokumenteres med referanser til hvor verdien er hentet fra (tegninger, datablad produsenter, standarder). | ||
| Line 534: | Line 534: | ||
| Første tabell er et sammendrag som gir en oversikt over hele evalueringen. | Første tabell er et sammendrag som gir en oversikt over hele evalueringen. | ||
| - | {{wiki:sammendragevaluering.png|Resultater evaluering}} | + | {{sammendrag_tek10.png}} |
| Vi ser her at bygningen ikke tilfredsstiller kravene i energitiltaksmodellen, men at både varmetapsrammen, energirammen og minstekravene tilfredsstilles. Bygningen vil derfor tilfredsstille byggeforskriftene. | Vi ser her at bygningen ikke tilfredsstiller kravene i energitiltaksmodellen, men at både varmetapsrammen, energirammen og minstekravene tilfredsstilles. Bygningen vil derfor tilfredsstille byggeforskriftene. | ||
| - | Hvis vi ser nærmere på hvorfor bygningen ikke tilfredsstiller kravene i energitiltakene finner vi at det er U-verdien til yttervegger og lekkasjetallet som er for dårlig. | + | Hvis vi ser nærmere på hvorfor bygningen ikke tilfredsstiller kravene i energitiltakene finner vi at det er U-verdien til yttervegger, varmegjenvinneren og lekkasjetallet som er for dårlig. |
| - | {{wiki:energitiltak.png|Energitiltak}} | + | {{energitiltak_tek10.png|Energitiltak}} |
| Derimot vil den gode U-verdien til vinduene og virkningsgraden til gjenvinneren gjøre at vi klarer kravet til varmetapstall. | Derimot vil den gode U-verdien til vinduene og virkningsgraden til gjenvinneren gjøre at vi klarer kravet til varmetapstall. | ||
| - | {{wiki:varmetapstall.png|Varmetapsbudsjett}} | + | {{omfordeling_tek10.png|Varmetapsbudsjett}} |
| Vi ligger også noe under kravet for energirammen. Legg merke til at årlig energibehov er betydelig større her enn ved årssimuleringen. Grunnen til dette er at det ved evaluering brukes Oslo-klima, andre internlaster og driftstider. | Vi ligger også noe under kravet for energirammen. Legg merke til at årlig energibehov er betydelig større her enn ved årssimuleringen. Grunnen til dette er at det ved evaluering brukes Oslo-klima, andre internlaster og driftstider. | ||
| - | {{wiki:energiramme.png|Energiramme}} | + | {{energiramme_tek10.png?640|Energiramme}} |
| + | Vi kan også teste ut hvordan bygningen klarer seg mot forskriftene som ble introdusert i 2016 (TEK16). For å gjøre dette trenger vi bare å gå tilbake å velge "TEK16" og kjøre en ny evaluering. | ||
| + | |||
| + | {{sammendrag_tek15.png}} | ||
| + | |||
| + | Vi ser her at bygningen ikke tilfredsstiller hverken energiramme eller minstekrav. Bygningen vil derfor __ikke__ tilfredsstille byggeforskriftene av 2015. | ||
| + | |||
| + | {{wiki:energiramme_tek15.png?640}} | ||
| + | |||
| + | Netto energibehov ligger et godt stykke over den nye energirammen for kontorbygg. | ||
| + | |||
| + | {{wiki:minstekrav_tek15.png}} | ||
| + | |||
| + | Grunnen til av vi ikke klarer minstekravene er at lekkasjetallet er litt for høyt. Totalt sett må bygningskroppen forbedres en del for å klare de nye forskriftene (en bedre varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget vil også hjelpe). | ||
| ==== Energimerking ==== | ==== Energimerking ==== | ||
| Line 556: | Line 569: | ||
| Resultatene av energimerkingen kan lagres i to filer, en normal SIMIEN resultatfil og en xml-fil som kan lastes opp i energimerkesystemet. | Resultatene av energimerkingen kan lagres i to filer, en normal SIMIEN resultatfil og en xml-fil som kan lastes opp i energimerkesystemet. | ||
| - | {{wiki:energimerke3.png|Inndata energimerke}} | + | {{wiki:energimerke_ny.png}} |
| Etter å ha trykket på //Start energimerking// kommer det opp et vindu med energimerket. | Etter å ha trykket på //Start energimerking// kommer det opp et vindu med energimerket. | ||
| - | {{wiki:energimerke2.png|Energimerke}} | + | {{wiki:energikarakter.png|Energimerke}} |
| - | + | ||
| - | Hovedgrunnen til at det blir en B-karakter og ikke en C som man ville forvente etter evaluering mot byggeforskrifter er varmepumpen. Varmepumpen gjør også at fargen på merket blir gul og ikke rød. | + | |
| + | Som forventet ligger får vi en C for en bygning som er bygget etter TEK 10 (vi ligger nær en B på grunn av varmepumpen). Varmepumpen gjør også at fargen på merket blir gul og ikke rød (63,9 % av oppvarmingsbehovet dekkes av el., resten er "gratisvarme" fra varmepumpen). | ||
| ==== Passivhusevaluering ==== | ==== Passivhusevaluering ==== | ||
| Her er det mulig å evaluere bygningen mot lavenergi/passivhuskriterier. Kriteriene er mer omfattende og strengere enn de som brukes ved evaluering mot byggeforskriftene. | Her er det mulig å evaluere bygningen mot lavenergi/passivhuskriterier. Kriteriene er mer omfattende og strengere enn de som brukes ved evaluering mot byggeforskriftene. | ||
| + | |||
| + | {{wiki:lavenergi_ny.png}} | ||
| Vi velger her å evaluere mot lavenergikriteriene. | Vi velger her å evaluere mot lavenergikriteriene. | ||
| - | {{wiki:lavenergi.png|Lavenergikriterier}} | + | {{wiki:resultat_lavenergi.png}} |
| Resultatene viser at denne bygningen ikke oppfyller kriteriene. | Resultatene viser at denne bygningen ikke oppfyller kriteriene. | ||
| - | {{wiki:resultatlavenergi.png|Resultat}} | + | {{wiki:varmetap_lavenergi.png}} |
| - | Hvis vi ser på varmetapsbudsjettet viser dette at bygningskroppen må forbedres en del for å klare kravet. | + | Hvis vi ser på varmetapsbudsjettet viser dette at bygningskroppen må forbedres noe for å klare kravet. |
| - | {{wiki:varmetapsbudsjett3.png|Varmetapsbudsjett}} | + | {{wiki:energiytelse_lavenergi2.png}} |
| - | Tabellen med energiytelse viser at energibehovet for oppvarming ligger langt over kravet. CO2-utslippet ligger like over kravet, hovedgrunnen til dette er varmepumpen som gjør at levert energi ligger lavt. | + | Tabellen med energiytelse viser at energibehovet for oppvarming ligger et stykke over kravet. |
| - | {{wiki:energiytelse.png|Energiytelse}} | + | {{wiki:minstekrav_lavenergi.png|Minstekrav}} |
| - | Når det gjelder minstekrav er det yttervegger og lekkasjetall som ikke overholder kravet. | + | Når det gjelder minstekrav er det lekkasjetallet som ikke overholder kravet. |
| - | {{wiki:minstekrav.png|Minstekrav}} | ||
eksempel_kontor.1449234800.txt.gz · Last modified: 2015/12/04 14:13 by kjell
Page Tools
Except where otherwise noted, content on this wiki is licensed under the following license: CC Attribution-Share Alike 4.0 International
